Koselig om du vil følge meg.

onsdag 20. mai 2009

Hvorfor ikke et lite smil

Tanken i dag var å skrive litt om å spre glede, men så leste jeg innlegget til min venn IRINA . Jeg har lenge tenkt på hvorfor noen har glede av å skrive ubehagelige komentarer, at det skal være slik at noen faktisk føler seg så pass utrygg her i bloggverden at komentarer ikke blir publisert før det er godkjent av bloggeier. Er det slik vi vil ha det da?
Skulle ikke bloggene være en plass for glede , støtte og vennskap
Jeg er så fersk i dette , men har bare møtt koselige , sympatiske personer. Det håper jeg fortsetter. Irina var min første venn i denne blogg verden ,
lenge før jeg fikk egen blogg. Siden har jeg lest mange koselige blogger ,
fått hyggelige tilbakemeldinger og følelsen av å knytte vennskapsbånd.

Det er vel slik vi vil det skal være Irina takler dette på riktig måte, tenk om vi alle kunne det. avslutter i dag med et dikt og et smil du kan dele.

Da er du rik
Kan du smile gjennom tårer
når din drøm blir knust til støv?
Kan du skimte nye vårer
gjennom høstens visne løv
Kan du miste dine venner
for din tanke og din tro,
og stå ensom når de brenner
fellesskapets trygge bro?
Kan du tilgi dem som smiler
skjevt når alt går deg imot,
og som skyter hånens piler
i din såre hjerterot?
Kan du glemme sorg og smerte
spott og urett, hån og svik,
uten bitterhet i hjertet
er du meget, meget rik.

5 kommentarer:

irina sa...

For ett vakkert dikt !!Alltid noen som skal forsure , men jeg liker å tru at de ikke har det bra. At de må tilgies.

Det blir iallefall ikke fred hvis jeg skulle hengt henne ut.
Jeg håperhun kontakter meg for gaven.

Du er bare en fantastisk flott dame !! Trenger flere slike som deg !!

Goklem

miss marple sa...

så koselig innlegg fra deg idag...
..og så DEN søte katten,da;)
klem fra meg

Jorids BestemorBlogg. sa...

Jeg prøver og skrive et innlegg til deg så får du se om nettleseren din greier ut med bloggen min ,synd det der, har fremdeles ikke hørt noe fra mine andre bloggvenner.
Håper ellers at du er blitt frisk etter 17.maifeiring med sur vind.
Fint dikt og den søte og gode kattepusen varmer i en hverdag.
Jeg er også så heldig og ha truffet bare fine mennsker her inne så langt ,har jo vært på bloggen bare i 4.mnd da, men håper og slippe dette.
Men verden her inne er vel befolket med de samme som i den den virkelig verden og da må en vel kanskje regne med at en får slike erfaringer også en dag,og bare håpe på at en takler det like flott som Irina..
Ønsker deg ei fin og god langhelg Laila!!

Tovepia sa...

Ja, blogging skal være trivelig, så jeg håper de som ønsker å gjøre "ugagn" må finne en annen arena. Ha en flott kveld og ei god helg!

Brit. (lille meg) sa...

Jeg har bare møtt hyggelige venner her i bloggeland, men har hørt om slike tilfeller som du forteller om. Det er trist,,,,,,
Koselig bilde, og et flott dikt!
Ha ei herlig langhelg!:-)