Hvorfor ikke et lite smil

Tanken i dag var å skrive litt om å spre glede, men så leste jeg innlegget til min venn IRINA . Jeg har lenge tenkt på hvorfor noen har glede av å skrive ubehagelige komentarer, at det skal være slik at noen faktisk føler seg så pass utrygg her i bloggverden at komentarer ikke blir publisert før det er godkjent av bloggeier. Er det slik vi vil ha det da?

Skulle ikke bloggene være en plass for glede , støtte og vennskap

Jeg er så fersk i dette , men har bare møtt koselige , sympatiske personer. Det håper jeg fortsetter. Irina var min første venn i denne blogg verden ,

lenge før jeg fikk egen blogg. Siden har jeg lest mange koselige blogger ,

fått hyggelige tilbakemeldinger og følelsen av å knytte vennskapsbånd.

Det er vel slik vi vil det skal være Irina takler dette på riktig måte, tenk om vi alle kunne det. avslutter i dag med et dikt og et smil du kan dele.

Da er du rik

Kan du smile gjennom tårer

når din drøm blir knust til støv?

Kan du skimte nye vårer

gjennom høstens visne løv

Kan du miste dine venner

for din tanke og din tro,

og stå ensom når de brenner

fellesskapets trygge bro?

Kan du tilgi dem som smiler

skjevt når alt går deg imot,

og som skyter hånens piler

i din såre hjerterot?

Kan du glemme sorg og smerte

spott og urett, hån og svik,

uten bitterhet i hjertet

er du meget, meget rik.