Jeg vil leve livet.

Over tid nå har tankene mine hvert okkupert av et valg jeg må ta. Som dere alle vet så sliter jeg med lungene. Dette blir ikke bedre selv om noen dager er bra. Jeg har en moped bil til å komme meg rundt med, men etter mye tenking fram og tilbake er jeg kommet fram til at dette ikke er det jeg trenger. I denne lille saken sitter du inneklemt som i en hermetikkboks. Den er grei nok til å kjøre til butikken med, men jeg savner følelsen av å være på tur , å komme meg mer ut i skog og mark og ikke bare ett par hundre meter rundt der jeg bor. Tankene mine har derfor kretset om det å få en el .rullestol beregnet på skog og mark som gir meg den frihet jeg vil ha , og større muligheter til å nyte naturen som jeg er så glad i. Og ikke minst damer , ta bilder av annet en roser og bier. Jeg synes samtidig dette er vanskelig, det blir så definitivt at jeg har følelsen av å gi meg over. Jeg brukte rullestol fra og til i ett år og opplevelsen var ikke bare positiv. I det du setter deg opp i en slik stol har folk en tendens til å tro at du er mindre begavet ,og snakker over hodet på deg. Jeg har skjønt at jeg får heve meg over det og nå satse for fullt slik at jeg får leve livet mens jeg lever. Det kommer til å bli vidunderlig deilig å få virkelig boltre seg i skog og mark. Så får jeg bruke bena når jeg kan. I mellomtiden damer får dere nøye dere med mine roser. Ha en fantastisk helg. Klem fra meg som snart gjør skogstiene utrygge.