Koselig om du vil følge meg.

fredag 25. september 2009

Skal vi være venner?

Jeg skulle skrevet et litt tenksomt innlegg i dag. På tide med noe fornuft tenkte jeg.
Jeg kunne skrevet litt mer om det å tørre å være seg selv. Det er så mang en av oss som nå åpner seg litt ,og viser at
de fleste av oss ikke er supermennesker med perfekte hjem og perfekte liv . Det er litt deilig å se at vi er mennesker med de gleder og sorger det kan medføre, at vi lever som best vi kan med alt hva livet innebærer.
En sang jeg husker fra barndommen er denne.
Det er en fin ting å vinne venner Og så lett går det til Den som sitter her ved din side Kan du vinne med et smil.
Det er flott med venner som støtter og hjelper hverandre, Selv i et samfunn hvor man egentlig ikke kjenner hverandre fysisk. Noen ganger har man behov for å fortelle hvordan man egentlig har det.
De fleste av oss er redd for at vi da virker sytete. Jeg ser det ikke slik , Om vi klarte å se på oss som en stor vennekrets som var der for hverandre, Som man deler gleder med , som er der med et godt ord når ting røyner på,
hverdagsvenner
Da jenter tror jeg vi hadde fått et herlig bloggesamfunn . Så dette var mine fredagstanker. Så noe helt annet . Jeg har vist fått meg en ny sykdom . Konsentrasjonsvikt ! Sitter her å skriver og utenfor er det grått veldig grått, Men jeg vet at det er noe jeg må ta bilde av selv om det regner. Får ikke ro på meg før det er gjort. Det er en av mine hverdagsgleder som glitrer og skinner Og venter på meg.
Er det ikke glitrende vakkert hva naturen kan få til?
Skulle prøve et rose fritt innlegg
Det gikk ikke
For se selv regnet blir vakkert på en rose! Ha en herlig helg. Takk for alle hyggelige stunder dere gir meg.

29 kommentarer:

Randi sa...

Ja visst vil jeg være vennen din:-)
Blogglandia er en herlig plass...stor sett. Litt må man gi av seg selv om en skal bli kjent her inne...og det føler jeg at vi gjør, mange av oss iallefall:-)

vakre bilder du har lagt inn:-)
Håper du får en fin helg

ralfefarfars paradis sa...

Det er sant det du sier , viktig å være en hverdagsvenn..og det er ikke så mye som skal til heller, noen hyggelige ord holder lenge;) Så tviler jeg vel sterkt på at det perfekte liv og hjem finnes, noe er det alle steder-- det er min erfaring;)
Håper du koser deg på fredagskvelden!

Unknown sa...

jeg synes også bloggverden er flott, vi føler jo at vi blir kjent med hverandre. Et godt innlegg, og det gjør jo ingenting om det ble roser i dag og da...snart er det over, og snøen kommer, men det blir kjekt det og...isroser...ha ei nydelig helg

Jorids BestemorBlogg. sa...

Gode Laila!!
Et godt innlegg og fine bilder er alltid fint å få med seg inn i helgen så takk,takk til deg kjære venn!!
Ønsker deg også ei god helg med en klem fra meg.

torleif ann karin sa...

Kjære Laila, du er en sann bloggvenn.
Vi elsker deg alle sammen.
Og dine rosebilder kan vi aldri få nok av.
Ønsker deg en riktig god helg.

Klem Ann<3

Tovepia sa...

Ja, det er så godt at denne verdenen har så mange lyttende/lesende venner;) Det tror jeg vi alle setter pris på!
Som alltid, dine roser er bare supre!
Kos deg i helga og klem;)

Helen sa...

Sier meg aldeles enig med alle de andre her.
Det ER godt å ha venner - uansett hvor de sitter henne.
Kos deg med fredagen.
Klem fra Helen

Brit. (lille meg) sa...

Det er så godt å lese det du skriver her!
Nå er vi jo alle forskjellige, og godt er det. Ikke alle greier å åpne seg like mye. Men venner kan vi være for det. Jeg tenker litt slik som du sier: Jeg ønsker ikke å være sytete......
Synes det var trist å lese om konsentrasjonssvikten. Du har sannelig nok fra før! Men du får nok kraft til å bære dette også.
Jeg ønsker deg alt godt, Laila, og vil bare si at jeg gjerne vil være venn med deg!
Ha ei god helg!:-)

Anne sa...

Ingen er perfekte!! noen bare tror de er...
Flotte ord har du fått ned denne dagen og selv om det har regnet har det blomstret i og for deg :-))

Fredagsklem.

Marie sa...

Då eg var på tur med nokre barnehagebarn i dag var det to som låg oppi ei sånn stor nettinghuske og song; "begge to e venner, begge to e venner", omat og omatat.

Me sit ikkje i ei huske akkurat, men me er vel på ein måte "i same båt". Eg er gjerne med deg på songen :)
Kanskje me heller skal synge; "alle me e venner, alle me e venner, alle me e venner, osb.

Living next to me sa...

Hei en kan nok ende opp med å henge for mye med hodet her og skremme folk jeg tror folk går dit de føler at de får litt igjen og sitter en bare med hoder under vingen ender en opp som en ensom støl fugel . Med kink i nakken så alt i passe doser antar jeg . Selv vakre ting kan komme i overdose om det ikke ligger litt tanke bak . Havna på en blogg hvor en ramsa opp alt hun brukte før hun gikk ut døra innkludert tannkrem og tamponger.og bilde av munnen på 6 bilder med og uten trut Men det var jo bare hive seg ut derfra . Du har jo funnet det gode i blogging et sted en vet en får litt innputt og ser en kommer seg videre selv om helsa ikke alltid er på parti med deg. Hadde vi ikke likt roser hadde the ladyt of roses hatt mindre besøk. God helg til deg

Ruth Bernssen Bø sa...

Klart me kan vera venner!
Eit godt innlegg, der du deler dine innerste tankar.
Mykje fint i naturen, sjølv på ein regnversdag.
God helg!

Anonym sa...

Jeg vil gjerne være din venn, Laila - for det du skriver gir meg noe. Derfor kommer jeg tilbake, skjønner du - igjen og igjen. Jeg pleier det til bloggere som jeg føler er seg selv, på godt og vondt. Et deilig samfunn vi har laget oss, synes jeg - og jeg er glad du er deltaker i det samfunnet:)Ha en fin lørdag, min venn. Klem fra meg**

Bestemor Drillo sa...

Kjære venn ! Du er bare herlig !

Elsa sa...

Et tankevekkende innlegg. Det er vel sånn med de fleste av oss, vi gjemmer oss bak en fasade, redd for å vise at vi ikke strekker til, redd for å vise at vi er ensomme....

Første gangen jeg besøker bloggen din, men det blir ikke den siste.

Klem til deg og ha en god helg:-)

Strikkebesta sa...

Ja takk, la oss vere venner. I eit vennskap får ein lov til å vere seg sjølv i alle situasjonar, eg ser i grunnen bloggverda som ein fristad der vi møter mange som vil kvarandre vel:) Ein skål for alle slags vennskap!

(eddas) sa...

Det er så rett så rett det du skriver....
Jeg tror det å tørre å være seg selv er noe som kommer mer og mer med alderen....
Og roser blir det aldri for mange bilder av:)
Ha en fin lørdagskveld..
klemmer fra edda

Som mine dager er sa...

Du har så rett i det du skriver. Ingen har perfekte liv, og alle har vi noe som kan slite oss i filler. Noen velger å skrive om det, andre føler ikke for å dele i det hele tatt. Slikt må også respekteres. Men det som er så flott, er at når man velger å åpne seg, så er det mange der ute som forstår - og viser medmenneskelighet. Det er flott synes jeg.

Koselige regnbilder. Vi får prøve å se det vakret med regnet også ;-)

Ha en fin lørdag.

Klem fra Marit

Britaiskogen sa...

Fredsrosen jeg skriver om på bloggen min heter "peace". Jeg synes det er flott at disse flotte rosene mange ganger blir enda vakrere i regn. Det er du en mester til å forevige.
Kloke fredagstanker du har også..

Unknown sa...

Takk for gode ord til ettertanke... så sant, så sant! Ønkser deg også en riktig god helg - nyt den og kos deg med høstmørket og levende lys! Klem

Magdalena sa...

heisann..
takk for kloke ord..! så godt å lese dette, vi føler oss hjemme her...
klemmer og skjønn helg videre...

Lykkeliten sa...

Kloke ord fra deg igjen.
Jeg er langt ifra perfekt, og har ikke våget å blogge et eneste rom fra mitt hjem her inne foreløpig ;-)
Det kommer nok, for jeg er glad i mitt selv om det er litt rotete, litt kaotisk, litt mange stiler og ....
Koser meg med å se på det perfekte, men nyter best hjemmefølelsen mange klarer å bringe frem.
Blogglandia har noe til oss alle, og jeg vil gjerne ha mange venninner jeg !

Malys krok sa...

Flott innlegg om det å være venner. Det er godt å kunne dele både gleder og sorger med hverandre. Tusen takk for din hilsen til meg.
Vi har vært i ytta og ordnet for vinteren så jeg har ikke hatt tid til bloggen før nå i kveld. Synd du har fått enda en tilsand å forholde deg til. Noen får "alt", andre ingenting. Livet er ikke alltid rettferdig... god helg til deg, Laila, fra Margit.

Laila -Karin sa...

Må bare kommentere en ting.
Jeg har ikke fått noen ny sykdom.
Ikke noe annet en jeg plutselig må utenfor å ta et bilde av noe jeg vet jeg har sett.

Linda sa...

Kjære snille søte deg, dette var et flott innlegg!
Du skriver så godt og ærlig!
Jeg kan være glemsom jeg også, så hvis du har den sykdommen så har jeg den sikkert jeg også ;O)
Jeg kan gå inn på f.eks på bade for å gjøre noe, når jeg kommer dit har jeg glemt det.
Må gå tilbake for å huske...;O)
Misunner dere som er som skriver så ærlig.
Det er flott og det gjør sikkert godt.
Det er ting jeg ikke kan skrive om av hensyn til andre...
Jeg har foresten en konvolutt liggende som jeg skulle ha sendt avgårde for lenge siden, men glemmer stadig å ta den med meg.
Men plutselig dumper det ned en hilsen til deg, fordi du er så snill!

Ha fortsatt en flott helg!
Klem ti deg fra meg

Fjordheim sa...

Ja det var et herlig innlegg.
Det er et helt spesielt vennskap her i blogg land. Det hender at en kan føle seg litt alene enkelte dager. Men da er det bare å ta en liten stund ved dataen, og så kjenner en at vennskapets varme strømmer mot en.
Takk for koselig hilsen på min blogg.
Håper du får en riktig god søndag :)

Anne Britt sa...

Godt at konsentrasjonsvanskene dine var midlertidige! Vi er forresten mange med den sykdommen! Alltid koselig å les bloggen din. Du tør være deg selv, derfor blir alt så ekte. Herlig med folk som ikke forestiller seg. Tror nok som edda sa, at vi tør mer og mer å være oss selv, til eldre vi blir. Vi blir vel tryggere liksom. Og gir mer blaffen i hva andre synest. Og vi gir også blaffen i om ikke alt er perfekt. For det er det jo aldri likevel.Det syns jeg er fint. Selv har jeg opplevd at vennskap nettopp kommer med årene. I går var jeg forresten ute med en herlig vennegjeng.

Stubbetufsa sa...

Jeg kom ikke fram i går, prøvde flere ganger. Det jeg ville si, var:
Det du skriver, er jo veldig bra.
Jeg har bare en liten hake.
Jeg prøvde å søke på bloggnavnet mitt, og der fant jeg mange henvisninger til kommentarer jeg hadde skrev et til dere. Det var dumt, at de ble tatt ut fra sin sammenheng.
Jeg står ved det jeg sier, jeg har ingenting å skjule, i det daglige har jeg alltid vært så åpen at folk ikke har hatt noe å angripe meg for, jeg har sagt alt sjøl! Sjølironi er et mektig forsvar.
- Men noen blir mobbet for sine meninger, og det kan skremme.
Hva ville jeg si? Jo, at åpenhet kan være et toegget sverd.

Stubbetufsa sa...

... og jeg liker å vite hvem jeg snakker til, her kan hvem som helst komme seg inn og se...

Jeg kom lett inn i dag! Ha en fin dag!