Nå begynner ting så smått å bedre seg . Jeg er mer eller mindre ut av sengen.
Det eneste jeg nå kan klage på er at det er så vått og grått her i Bergen.
Jeg må jo holde meg inne en stund til, så da gjør det ikke så mye.
Jeg har fått tittet litt rundt til dere og kost meg med det.
Noe positivt har og hendt.
Etter to år sak og avslag om pasientskade har anken til pasientskadenemda ført fram.
Ansvaret er nå plassert der det burde være .
Jeg gikk i et år med brudd i hoften og smerter hinsides denne verden.
Men etter legevakt og sykehus innleggelse ble det konstatert brudd i ankelen
Det ble ikke tatt bilder av hoften , selv da jeg påpekte store smerter
Til sist trodde jeg at jeg var helt håpløs som ikke ble noe bedre . Så jeg vandret rundt på krykker i et år og torde ikke vise noen hvor vondt det var.
Etter ganske nøyaktig et år satt jeg på sengekanten å tenkte . Dette klarer jeg ikke mer.
Det raste vannvittige tanker gjennom hodet mitt, men det ble nytt besøk på legevakten
Endelig etter et år traff jeg på en lege som tok ting alvorlig .
Jeg er glad for at det nå er innrømmet feilbehandling og slurv. Det var det viktigste.
Det blir fremdeles en lang vei frem med utmåling av erstatning.
Det viktigste for meg er at det blir tatt tak i all likegyldighet når det gjelder å høre på pasienter og at ikke noen andre skal gå igjennom det jeg har gjort.
Det eneste jeg nå kan klage på er at det er så vått og grått her i Bergen.
Jeg må jo holde meg inne en stund til, så da gjør det ikke så mye.
Jeg har fått tittet litt rundt til dere og kost meg med det.
Noe positivt har og hendt.
Etter to år sak og avslag om pasientskade har anken til pasientskadenemda ført fram.
Ansvaret er nå plassert der det burde være .
Jeg gikk i et år med brudd i hoften og smerter hinsides denne verden.
Men etter legevakt og sykehus innleggelse ble det konstatert brudd i ankelen
Det ble ikke tatt bilder av hoften , selv da jeg påpekte store smerter
Til sist trodde jeg at jeg var helt håpløs som ikke ble noe bedre . Så jeg vandret rundt på krykker i et år og torde ikke vise noen hvor vondt det var.
Etter ganske nøyaktig et år satt jeg på sengekanten å tenkte . Dette klarer jeg ikke mer.
Det raste vannvittige tanker gjennom hodet mitt, men det ble nytt besøk på legevakten
Endelig etter et år traff jeg på en lege som tok ting alvorlig .
Jeg er glad for at det nå er innrømmet feilbehandling og slurv. Det var det viktigste.
Det blir fremdeles en lang vei frem med utmåling av erstatning.
Det viktigste for meg er at det blir tatt tak i all likegyldighet når det gjelder å høre på pasienter og at ikke noen andre skal gå igjennom det jeg har gjort.
Ikke mye bilder fra meg i dag .
Kommer nok når jeg får jobbet litt
Husk november trekning . Du finner den her
Håper mange vil være med
Ha en riktig fin fredag
