Om å gjøre sine gleder små..
Som dere vet så går helsetilstanden min opp og ned.
Noen dager er bra og noen er veldig slitsom.
Du blir så strålende fornøyd de dagene du faktisk klarer å gjøre enkelt husarbeid , eller at du får kommet deg av gårde for å handle.
Dagligdagse ting for de fleste, men ikke for oss som lever med kroniske sykdommer.
Du våkner om morgenen og starter dagen med nok medisiner til å utgjøre dagens frokost og håper at de hjelper litt.
Så tenker du at i dag blir en bra dag . Mulig du kan få sy litt eller lage noen kort, skrive et blogg innlegg, gjøre noe.
De dagene du klarer det gir deg de må gylne øyeblikk du trenger for å gå videre. Du lever for de øyeblikkene.
De skal fylles med alt du ikke kan når kropp og lunger protesterer.
Når vær muskel i kroppen står i spenn og du er utmattet av hosting.
Jeg har forstått at det er mange av oss som har det slik.
Det er da det er de små lyspunktene du finner fram .
Ikke så betydningsfullt for mange men for meg kanskje akkurat det som
gjør min dag litt bedre.
De dagene blir det bilder av fugler og det som er nært jeg viser dere.
Muligens ikke så spennende for dere , men det er de som gjør min dag bra.
Når det ikke er krefter til å gå lengre enn til sin egen hage.
Så her er min dags lyspunkter.
Her ventes det for å innta dagens første måltid,
Som går unna i en fart
Ikke mye igjen her nei.
Det må da finnes et frø til meg.
Vi får gjøre oss klar til neste servering.
Et toalett besøk i mellomtiden er en lur ide!
Du rekker fremdeles å være med på gavetrekning .
Trekkes på søndag.
