Skal vi være venner?

Jeg skulle skrevet et litt tenksomt innlegg i dag. På tide med noe fornuft tenkte jeg.

Jeg kunne skrevet litt mer om det å tørre å være seg selv. Det er så mang en av oss som nå åpner seg litt ,og viser at

de fleste av oss ikke er supermennesker med perfekte hjem og perfekte liv . Det er litt deilig å se at vi er mennesker med de gleder og sorger det kan medføre, at vi lever som best vi kan med alt hva livet innebærer.

En sang jeg husker fra barndommen er denne.

Det er en fin ting å vinne venner Og så lett går det til Den som sitter her ved din side Kan du vinne med et smil.

Det er flott med venner som støtter og hjelper hverandre, Selv i et samfunn hvor man egentlig ikke kjenner hverandre fysisk. Noen ganger har man behov for å fortelle hvordan man egentlig har det.

De fleste av oss er redd for at vi da virker sytete. Jeg ser det ikke slik , Om vi klarte å se på oss som en stor vennekrets som var der for hverandre, Som man deler gleder med , som er der med et godt ord når ting røyner på,

hverdagsvenner

Da jenter tror jeg vi hadde fått et herlig bloggesamfunn . Så dette var mine fredagstanker. Så noe helt annet . Jeg har vist fått meg en ny sykdom . Konsentrasjonsvikt ! Sitter her å skriver og utenfor er det grått veldig grått, Men jeg vet at det er noe jeg må ta bilde av selv om det regner. Får ikke ro på meg før det er gjort. Det er en av mine hverdagsgleder som glitrer og skinner Og venter på meg.

Er det ikke glitrende vakkert hva naturen kan få til?

Skulle prøve et rose fritt innlegg

Det gikk ikke

For se selv regnet blir vakkert på en rose! Ha en herlig helg. Takk for alle hyggelige stunder dere gir meg.