Koselig om du vil følge meg.

søndag 13. september 2009

Er litt redd jeg....

Jeg er så liten og verden så stor. Er litt redd jeg...
Slik føler jeg meg en gang i blandt Når jeg ser på alle flinke bloggere.
Etter å ha skrevet meg varm , med det jeg synes var et bra innlegg , så klarte jeg å slette det. Det begynte med en titt innom en blogger i går, som var litt usikker på å vise bilder fra hjemmet sitt, Hun er ikke alene . Vi sitter jo og ser den ene vakre stuen etter den andre og får inntrykk om at alle har det strålende vakkert , hvitt og rent og pent . De er flinke til pusse opp , male sy , strikke og hekle samtidig som de klarer å ta seg av to tre barn , jobb og en liten nettbutikk. Det kan jo skremme noen og en hver. Det er nesten slik at jeg har dårlig samvitighet for å like hjemmet mitt slik det er. Men DET GJØR JEG. Den ene uken kan jeg ha mye pynt og dill dall . neste er det kanskje lin gardiner og veldig roet ned . Jeg har turd å vise noen bilder fra hjemmet mitt , men jeg tror det er mange med meg som tenker om det er bra nok til å vise fram. Fikk et spørsmål på tull om hva jeg skulle vise av bilder til vinteren. Si det. Jeg har vist mye roser som jeg elsker, og små kryp som fasinerer meg. Det føles trygt å vise blomster fordi blomster er blomster samme hvor de står. Jeg kan jo vise noe av det jeg gjør med bildene, Veldig mye blir brukt til kortlaging.Noe blir skrevet ut på læret og brukt som bilder eller dekor på vesker. Så noe blir det til vinteren og. Her kommer en liten begynnelse på litt annet enn roser Kjøpte denne vakre store kannen på konkurs salg da jeg var ute med min yngste sønn
Og dette nydelige stett fatet , som forøvrig er ganske stort Kjøpte endel ting til , men må vise bilder senere for jeg klarte å slette dem.
Men det var en skikkelig vellykket handledag og med priser
som passet min lommebok.
Ha en riktig fin uke alle sammen.

Solskinn i Bergen

En liten blomster hilsen til dere en søndags formidag. Hadde dere trodd noe annet ? Bildene er tatt i formiddag , så der er fremdeles roser.
Deilig å kunne gå utenfor å faktisk kjenne varmen fra solen. Selv Trixie Bell som stort sett har protestert på å gå ut om dagene, livner nå til og vil på tur. Jeg skal prøve å få ryddet unna det værste av rusk og rask fra bedene og få nyte solen mens den er her. Kommer sterkere tilbake til kvelden
Dette må vel være en løvetann?
En riktig god søndag til dere.