SOLEN HAR VIST SEG.

Etter en evig lang omgang med regn, dukket solen fram i ettermiddag. Så da dukket denne herlige gjengen opp igjen,

Veldig koselig med spurven i slike mengder rett utenfor stuedøren

Se så søte de er.

Men rosene mine er badekar for småkryp.

Nå regner jeg med at jeg snart er over det verste , er begynt på ny sterkere anitbiotika kur . Foreløbig ser det ut som det virker. Kos dere resten av kvelden .

En tankevekkende rundtur.

I og med at formen ikke har vært helt god og skrivelysten liten Så har jeg vandret rundt fra blogg til blogg. Jeg har lest om mennesker så utrolig sterk som har klart å takle vanskelige alvorlige sykdommer,som kreft, ensomhet , angst , det meste av hva livet faktisk er for noen . Personer som deler sin erfaring og sine tanker rundt sitt liv . Men det som fasinerer meg mest med disse personen som tør å by på litt av seg selv, som tør å si at livet kan være tungt og vanskelig til tider. Det er at i det hele har de en ukuelig livsvilje og glede over livet og hva det byr på av små undere. Det er flott og modig at noen deler slike tanker og opplevelser med oss. Det gir meg noe at folk tør vise personen bak bloggen . Vi har alle vår måte å blogge på , noen ganger kan det virke som vi er havnet i en verden hvor det meste er perfekt. Slik er det jo ikke for noen av oss, og etter min rundtur ser jeg at det er mange av oss som sliter med en eller annen form for kronisk sykdom og som bruker blogging som terapi . Jeg må innrømme at jeg gjør det. Det har vært litt tanker rundt dette med hvor åpen en skal være på bloggen . Det jeg ser og selv har opplevd er at det er en enorm støtte i blogglandia når man trenger det.Man for mangfold igjen med å vise litt av den virkeligheten man har. Dette er et innlegg med takk til noen fantastiske bloggere som deler sitt liv med oss. Jeg beundrer dere. Her finner du en av dem. Jeg avslutter med denne løvetannen eller er det hestehov? Et tegn på styrke og vilje Ha en fin dag der ute