Jeg satt i dag og tenkte litt på dette at jeg selv har kalt meg en eldre dame.
Det pussige er at jeg ikke føler meg som en. Årene går veldig fort når man kommer over førti , men hodet nekter å følge med . Det er jo ikke slik at man runder 60 og blir sittende i godstolen å høre på svensktopper, noe jeg forøvrig aldri har gjort. Jeg liker fremdeles samme musikk som jeg gjorde for tyve år siden. Mitt ene barnebarn fikk overta min mobil .Hun sjekket musikken jeg hadde lagt lagt inn og kommentaren var: Hører du på slik musikk farmor?
Ja da jeg er jo ikke så gammel, og dette var musikk hun kunne høre på. Jeg tåler godt det å være seksti, men å ha barn som er rundet førti er litt vanskelig å forstå.
En dag så skjønner jeg vel at jeg begynner å bli voksen. Foreløpig vil jeg nyte det at tankene mine fremdeles er ung . Jeg kan nok krangle litt med speilet og si at jeg ikke kjenner den damen , for det ligner ikke meg.
Jeg må innrøme at det å runde seksti var litt vanskeligere enn det å bli femti.
Jeg drømte om sko med skikkelige tynne elegante hæler og miniskjørt. Kan ikke bruke slike sko lengre , men måtte kjøpe meg ett par med den unnskyldning at jeg kunne jo bruke de når jeg bare skulle sitte.De ble aldri brukt men elegant var de. Ting går kanskje litt tregere, men jeg unnskylder det med at jeg er lungesyk. Det har selvfølgelig ingenting med alder å gjøre!
Ha fortsatt en fin påske.
